Canada - en innvandringspolitisk suksesshistorie?

Canada holdes i den internasjonale litteraturen for å være et innvandringspolitisk foregangsland hva gjelder vellykket integrering av innvandrere. Det vises til suksess på en rekke absolutte resultatindikatorer. Denne studien vil undersøke dette, og spør om Canada faktisk er en innvandringspolitisk suksesshistorie, og i tilfelle i hvilken forstand. De gode resultatene tilskrives ofte den multikulturalistiske integreringspolitikken. Funnene gjort i denne studien tyder imidlertid på at den kanadisk suksesshistorien i hovedsak kan forstås ut fra adgangspolitikken, der majoriteten av innvandrerne selekteres gjennom et instrumentelt poengsystem. De viktigste kriteriene som poengsystemet selekterer fra er utdanning, språkkunnskaper og arbeidserfaring. Flertallet av innvandrerne kan altså hevdes å være tynt assimilert allerede ved adgang. Dette står i kontrast til for eksempel Norge som først og fremst tar imot flyktninger, asylsøkere og familieinnvandrere. Gjennom et obligatorisk integreringsprogram forsøker Norge å forbedre de samme egenskapene ved innvandrerne som Canada vektlegger som betingelser for adgang. Studien viser at adgangspolitikk skaper høyst ulike utgangspunkt for å lykkes med integrering av innvandrere. Undersøkelser som søker å måle hvilke land som er mest vellykket, som Migrant Integration Policy Index (MIPEX) og Project I3, fanger imidlertid ikke opp adgangspolitikken. De søker i stedet å måle vellykket integreringspolitikk. Studien argumenterer for at vi opererer med et for snevert begrep om vellykkethet, og at dette kan gå ut over målingenes gyldighet. For å bøte på validitetsproblemet pekes det på at målinger med fordel kan forstås mer relativt: det kan utvikles noen relative kriterier som kan si noe om hvor god utviklingen har vært i forhold til innvandrerbefolkningens utgangspunktet. Studien antyder videre at instrumentelle egeninteresser i økende grad vektlegges under utforming av vestlig innvandringspolitikk. I så måte argumenteres det også for at målinger av vellykkethet i større grad bør ta hensyn til etisk/moralske målsettinger for innvandringspolitikken. Ved bruk av Habermas diskursetikk hevder studien at et land kan være vellykket i en instrumentell, en etisk eller en moralsk forstand. Et land kan altså være vellykket i én forstand, og ikke i en annen. Studien argumenterer for at Canada er en innvandringspolitisk suksesshistorie i en absolutt og i en instrumentell-etisk forstand...
Read more